Geirsors weblog

Tagger - eller tags

2008-11-30T20:29:00.003+01:00

Tagger

Når de levende bokmerkene blir mange og uoversiktelige er det en fordel å ha tagget dem. Det vil si å beskrive RSS-nyhetene med stikkord slik at det blir lettere å søke etter relevante feeds.

Etter noen år med samling av bokmerker blir det lett uoversiktelig, og tagger bidrar til å finne frem.

Det kan være en fordel å dele opp bokmerkene etter sjanger. For eksempel en for nyheter, en for teknologi, en for musikk, en for digitale læringsmidler etc.

I Google Reader er det mulighet til å lage mapper, noe som gjør kategoriseringen enklere. Det tok en stund før jeg fant innstillingen, den ligger i nedtrekksmenyen Innmatingsinnstillinger.

Se illustrasjon:

Flere tagger

Det kan være en fordel å gi et bokmerke flere tagger. Adobe kan for eksempel være tagget med både bildebehandling, pdf, lay-out, Desktop publishing, multimedia, filmredigering osv. Ofte brukes tjenester som Delicious til å holde styr på bokmerker.

Gjennom Delicious kan bokmerkene og taggene våre deles med andre utvalgte. Vi kan se deres tagger og bokmerker og vi deres.

Det kan ofte være interessant å se hvilke tagger andre synes er nyttige. Se også annen blogg på denne siden.

Tagging brukes nå mye i mange tjenester på internett, for eksempel store bloggsamfunn og Youtube. For å finne fram i den voldsomme mengden YouTube-filmer er det en klar fordel at de er tagget godt.

Trofaste bokmerker

En enkel måte å tagge på er å legge bokmerker i egne kategorimapper hos nettleseren. En mer avansert metode er å bringe egne bokmerker med seg hele tiden vel hjelp av onlinetjenester som over nevnte Delicious. Et nytt bokmerke med tagger vil da sees fra alle ønskede dingser med internettleser.

Det er også lurt å tagge egne hjemmesider for å få mange treff hos søkemotorene. Ved å ta med populære søkeord kan siden vår komme høyere på søkeresultatlisten.

Selv har jeg ikke så veldig stor erfaring med tagging før nå i høst, bortsett fra i Webdesign. Nå ser jeg at jeg rutinemessig legger til tagger når jeg for eksempel bruker Delicious, og føler at jeg har skjønt poenget!

Om Delicious

2008-11-28T01:53:00.000+01:00

Delicious hadde jeg knapt hørt om før jeg begynte på høstens kurs. Det vil si, jeg visste at det fantes en tjeneste ved dette navnet, men hva den gikk ut på hadde jeg liten anelse om. Jeg trodde vel at dette var et nettsted i stil med deiligst.no eller noe sånt.
Så feil kan jeg ta!

Delicious handler om det som kalles sosiale bokmerker. Det er bokmerker som deles mellom brukerens egne datamaskiner, på jobb, hjemme, den bærbare, mobiltelefonen etc. I tillegg kan bokmerkene deles med vennene våre og andre.
Ved hjelp av tagging kan vi merke nettstedene med stikkord. Da vil aktuelle nettsteder bli lette å finne når vi søker på emner etc. Tagger kan beskrives som en merkelapp.
Når jeg finner en interessant side lagrer jeg nettadressen, eventuelle opplysninger om ressursen og tagger på delicious-kontoen på nettet.

Jeg opprettet en bruker på Delicious der jeg brukte nicknamet geirsor. Der har jeg lagt inn noen bokmerker som jeg forsøker å tagge etter beste evne.
Jeg merker at både Delicious og RSS (via Google Reader) er tjenester jeg har lyst til å bruke. Etter temmelig kort tid som bruker erfarer jeg at tjenestene er så pass verdifulle at jeg ønsker å til å få dem inn i rutinene mine. Ved hjelp av bokmarklets – eller plug-ins til browserne - legger Delicious seg som et verktøy i nettleseren og gjør tjenesten veldig brukervennlig. I Firefox kan vi gå til bokmerkemenyen og klikke på Skaff bokmerketillegg, for så å laste ned Delicious pluginmodulen. Da ser det slik ut:

Søking i Delicious kontra Google
Jeg ønsket å prøve å søke etter begrepet Lms. Ennå har har jeg ikke lagt til så mange bokmerker i Delicious at jeg får et stort søkeresultat i egne bokmerker. Hvis jeg velger å søke etter alles bokmerker får jeg ca 10000 svar om LMS. De aller fleste på Engelsk, men svarene på første side virket relevante, og handlet faktisk om Learning Management System. He fant jeg både Moodle, It’s learning og Fronter blant de øverste svarene, så søket virket presist på meg.
Med et tilsvarende søk på www.google.com fikk jeg nesten ni millioner svar. Et imponerende antall, men mange av søkeresultatene handlet om andre ting enn det jeg var ute etter. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk var det øverste treffet, og kan trygt kalles skivebom. Det samme gjelder London Mathematical Society, også blant de to øverste treffene.

Jeg har ingen grunn til å holde mine bokmerker for meg selv, så jeg har flagget mitt nickname til de andre i forumet for Web 2.0. Så får jeg se om noen vil se mine bokmerker…
Nå har jeg også lagt alle de brukerne i forumet jeg kunne finne inn i min Delicious: svendah, gunnabe, aksteinsvik, Klumpen, siriba, torhei, andreazk, mariaek, helgei, torillas, noheva, theasi, petste og wenchhei.

Sosiale bokmerker
Det å dele bokmerkene med andre er selve grunnelementet innenfor begrepet sosiale bokmerker.
I praksis kan vi tenke oss at en gruppe i et internettstudie har behov for nyttig stoff på internett. Da kan læreren dele sin Deliciousside med studentene. Disse får se en dynamisk webside som bare trenges å oppdateres et sted for alle i gruppen. Studentene har da lagt lærerens Deliciousside inn som et bokmerke; eller lastet inn et nettlesertillegg slik at Delicioussnarveiene ligger i selve menylinjen.

Delicious er en tjeneste jeg anbefaler alle å sjekke ut.

RSS

2008-11-26T21:44:00.001+01:00

Etterhvert opparbeider vi oss vaner på internett. Vi er vel ikke så få som hver dag må innom de samme nyhetssidene, det blir nærmest som en tvangshandling.
Nå når internett på mobiltelefoner er blitt anvendbart (les: iPhone) har vi mulighet til å sjekke de samme sidene om og om igjen – flere ganger i timen ….
Det er nok flere enn meg som etterhvert har blitt internettomane. Heldigvis finnes det verktøy for oss som letter vår streben etter siste nytt. Et av disse er RSS.
RSS står for Really Simple Syndication, eller levende bokmerker på godt norsk. En tilgjengelig RSS-feed vises i adressevinduet på nettleseren, og for å legge den til trykker vi på symbolet til høyre:

Nyhetene kommer til oss 
Tanken bak er at i stedet for at vi skal oppsøke nyhetene, skal nyhetene komme til oss. Vi kan abonnere på nyhetssider vi ønsker å følge med på og oppdaterte nyheter pushes inn i vår RSS-leser. RSS kan leses i de aller fleste moderne nettlesere – til og med i Internet Explorer (7). 
Mange foretrekker å bruke Googles RSS-leser.  Uttykket feed brukes også om RSS – nyhetene strømmes/mates kontinuerlig inn i leseren.

Ved at interessante nyheter automatisk kommer til oss sparer vi mye tid vi ellers ville ha brukt på klikking og surfing. RSS-nyhetene vises som overskrifter og litt tekst (dette kan ofte stilles inn), og vårt trenede øye vil lynraskt filtrere ut uinteressant stoff og fokusere på det som kan være spennende.  Når de levende bokmerkene blir mange og uoversiktelige er det en fordel å ha tagget dem. Det vil si å beskrive RSS-nyhetene med stikkord slik at det blir lettere å søke etter relevante feeds. Etter noen år med samling av slike bokmerker kan dette utgjøre en anseelig mengde, og det å ta seg tid til å sette tagger er lurt.

Hvordan kan RSS brukes? 
En måte å bruke RSS på i skolen er ved å bruke teknologien til å gi elevene beskjeder og oppgaver. Hvis skolene sender RSS-meldinger og elevene abonnerer på dem, er dette en veldig rask og sikker måte å sende beskjeder på. Bedre enn e-post, som er korrumpert av spam.  Motsatt vei laster elevene oppgavene sine opp i for eksempel bloggen sin; læreren abonnerer på elevens blogg og kan umiddelbart lese elevens innlevering.

Karin Høgh har et interessant innlegg på det danske nettstedet Designværkstedet:
I Australia bruker over tusen skoler RSS-teknologien til å sende lekser og til å levere dem. Det er ingen tvil om hvor leksene ligger - det er slutt med lapper og "glemte" leksebøker.

Eleverne kan levere vanlige tekstoppgaver som innlegg på webloggen sin, men også video og lyd. Med en gang oppgaven er levert får læreren besked i sin RSS-leseren sin.

Foreldrene kan om de ønsker det også abonnere på de samme feedene for å følge med.

En gullgruve 
Feeds kan være en verdifull informasjonsbase for lærerne både gjennom blogger, nyhetsgrupper og andre nettverk.  Lærerne kan holde seg faglig oppdaterte og kan følge med i hva som skjer på deres fagfelt og på andre aktuelle områder. De levende bokmerkene blir ekstra andvendbare hvis vi husker å tagge dem.

Andre eksempler på bruk av RSS:

Pressemeldinger i stedet for mail
Værmeldinger direkte til mobilen
Beskjed om oppdaterte dokumenter - hvis flere oppdateret et dokument på et nettsted
Oppdatering av hendelseskalender - får beskjed om nye hendelser og arrangementer
Søkeresultater - for eksempel etter et bestemt søkeord i Google
Oppdateringer fra diverse databaser - er vi jobbsøker får vi bekjed med en gang det dukker opp nye jobber
Oppdateringer av statistikker vi abonnerer på - for eksempel fra Statistisk sentralbyrå.

Fine ting med RSS

Brukerne styrer selv hva de vil abonnere på
Brukerne sparer tid ved å la informasjonen komme til seg i stedet for å surfe på hjemmesider
Feeds er fri for spam og pop-up vinduer
Selv med en langsom nettforbindelse kan vi lese feeds - RSS er hurtigere enn hjemmesider

Hva er RSS?
RSS var opprinnelig en teknologi utviklet av Netscape sent på 90-tallet. De ville at brukerne skulle abonnere på nyhetsinnhold med en slags Push-teknologi. Brukeren skulle slippe å klikke selv. Suksessen var begrenset, og teknologien utviklet seg i forskjellige retninger.
Firmaet UserLand koblet RSS-teknologi til sine bloggprogrammer og kalte dette Really Simple Syndication, og teknologien fikk vind i seilene igjen. W3C kom inn i bildet og RSS ble omsider til RDF Site Summary. [RDF] står for Resource Description Framework.

Atom
Nå finnes det forskjellige versjoner av RSS. Derfor er det kommet en ny standard inn i bildet: Atom. Denne blir blant annet brukt av Google og vil kanskje på sikt erstatte RSS.

Opprinnelig ble RSS-teknologi brukt til å formidle tekstnyheter, men har i det siste også begynt å omfatte podkasting (audio-filer), broadcatching (BitTorrent-filer) og videofiler.

For eksempel har iTunes (Apples kjente mediespiller) en egen funksjon som heter Podcaster - som gjør det mulig å abonnere på Podcaster. Hver Podcast har en unik nettadresse som en RSS-feed. Podcastene blir automatisk oppdatert her gang vi bruker iTunes.

 Pedagogen Jan-Arve Overland har kalt RSS for Rimelig Smart Skoleredskap. Han henviser også til dette utsagnet som kom allerede i 2004:
"Å besøke en hjemmeside er som dating; et nyhetsbrev er som å komme sammen, men å abonnere på en RSS-feed er som å bli gift med en nyhetskilde – det er en måte å forplikte seg på.” Jason Calacanis (Wired.com 15/10-04)

På YouTube finnes det flere hjelpefilmer for å forklare oss hva RSS er:

http://www.youtube.com/watch?v=g8G5dFddz8c

Den beste er den vi fikk tips om fra Sven Erik Horgen:

http://www.youtube.com/watch?v=0klgLsSxGsU

Hvordan opplever jeg det å være RSS-bruker:
Jeg har vært oppmerksom på RSS lenge, men har først nå i løpet av dette kurset oppdaget at dette er noe som kan styres. Nå skjønner jeg poenget med at nyhetene skal komme til meg og ikke jeg til nyhetene. Selv bruker jeg Google reader og synes det er et godt verktøy.

Jeg har ikke prøvd dette redskapet så lenge ennå, men mitt førsteinntrykk er at dette er noe jeg vil bruke. Veldig kjekt at jeg kan bruke Google reader med mine RSSer over alt – uansett maskin.

Jeg ble litt forvirret over at iGoogle av og til dukket opp istedet for Google Reader, på samme måte ville Camino (En meget god alternativ nettleser på Mac) åpne istedet for den leseren jeg var i. Det er en innstilling et eller annet sted som styrer dette, men har ikke funnet den ennå.

Din side har gode forklaringer på Web 2.0 teknologier:

http://www.dinside.no/data/maskinvare/google+reader/art526998.html

Der var det også et tips om et Firefox-tillegg til Google Reader: Better greader. Det skal jeg teste ut nå.

Tester i undervisning - modul 2

2008-11-22T00:47:00.000+01:00

Jeg fant det nyttig å lage en egen test og synes It's Learning har et godt verktøy til dette. Selv jobber jeg i en Fronterkommune, men jeg har prøvd også Fronters prøveverktøy. Det fungerer helt greit selv om det ikke er like sofistikert.

Nå har det vært temmelig travelt i høst, men jeg kunne gjerne ha laget flere tester. Kanskje jeg prøver ut noen i real life før jul!

Lærestoffet var nyttig og var til god hjelp i den prøven jeg laget nå. Det vil ligge i bevisstheten når jeg lager flere prøver fremover.

Det var mer spennende å lage en testprøve når jeg visste at noen medstudenter sikkert ville ta å teste den ut.

Til nå har fire - fem tatt testen, og jeg har fått en tilbakemelding på prøven. I den siste fikk jeg nyttige tips til forbedringer.

Bakgrunn for min egen datatest

2008-11-20T23:36:00.000+01:00

Jeg har laget en liten dataoppgave der jeg berører et emne jeg tror folk har veldig variable kunnskaper om, nemlig Mac og operativsystemet Mac OS X.
Fra å være ignorert og forsøkt tiet i hjel - særlig av MS-sertifiserte IT-folk og i norske skoledatamiljøer - har Apple-datamaskiner de siste stått fram som et reelt alternativ til Windows.

Halo-effekt og statussymbol
Plattformen har alltid stått sterkt i kreative bransjer som grafisk bransje, innenfor musikk- og videoproduksjon og i utdannelsessektoren (i utlandet!). Nå er veksten stor blant annet i konsumentbransjen, altså hos vanlige folk. Mac-datamaskiner fremstår som statussymboler i mange kretser. Det er mulig at det er den såkalte Halo-effekten som gjør seg gjeldende. Populæriteten til iPod og iPhone har gjort at folk blir nysgjerrige også på datamaskinene til Apple og derfor fristes til å kjøpe dem. I tillegg er nok designet på maskinene en faktor.

Switchers
Overgangen fra PowerPC-prosessorer til Intel-prosessorer for to-tre år siden var veldig lur for Apple - ikke minst salgsmessig. Macene var nå igjen i tet i megahertzkappløpet og det ble mulig å kjøre Windows på dem!
Mange lurte på hva vitsen var med dette siden de mente Mac OSX var så overlegent Windows, men for mange potensielle kjøpere ble likevel dette tungen på vektskålen. Muligheten til å kjøre Windows på maskinene gjorde overgangen mykere for svitsjerne (sånne som skifter fra Windows til Mac).
De gode gamle Windows only-favorittprogrammene virket, for ikke å snakke om at yndlingsspillene nå kunne kjøres minst like raskt og vel så det på Macen som på den gamle PCen.
Nå nærmer Apple seg 10% av datamaskinmarkedet i USA. For to-tre år siden var markedsandelen under to prosent.

Også i norske skoler er macen på fremmarsj. Jeg har inntrykk av at flere og flere skoler kjøper noen macer for å i første omgang bruke dem til videoproduksjon og annen multimedia.
Det er lett å forstå at lærere og elever har fått nok av Pinnacle Studio...

En blogg om Mac vs Windows:
http://leifh.blogspot.com/2008/09/hva-er-best-mac-eller-windows.html

Det er få ting som setter sinnene i kok som en skikkelig Mac vs Windows-diskusjon. Her er et par:

http://www.dinside.no/data/tips-rad/datadoktor/datamaskiner/mac+eller+pc/art369139.html

http://www.fotopia.no/forum/forum_posts.asp?TID=2194

Disse reklamefilmene har blitt legendariske:

http://itpro.no/art/12351.html

Hvorfor denne testen?
Hensikten med testen er å få fram at det nå og i fremtiden vil være flere datasystemer enn Windows å regne med. Muligheten øker i tillegg stadig for at noen av leserne vil komme borti en eller annen Mac- eller Linuxmaskin på sin vei. Det gjelder også i skolene.

Ellers håper jeg å få fram litt av egenskapene med Mac OS. For eksempel at det er basert på Unix, at det er virusfritt og at det finnes drøssevis av programmer. Dessuten håper jeg at noen får lyst til å lese Macrelaterte IT-nyheter på nettet og få interesse for plattformen.

Målgruppen for testen er de som følger samme kurset som meg, fra litt datakyndige til eksperter. Jeg forventer at de fleste har lite kunnskaper om Mac.

I svaralternativene har jeg prøvd å lage gode distraktører som ikke umiddelbart kunne avfeies som usannsynlige. Dette er ikke gjennomført. For eksempel er det vel lett å avfeie Mons og Angora som realistiske navn på Apples neste operativsystem; Mac OS X 10.6. Men litt humor gjør hverdagen lettere ..

Ellers var det ganske lett å lage spørsmål, og jeg kunne ha fortsatt i det uendelige. Dette fordi jeg kan litt om emnet. Hvis jeg skulle lage prøve om noe jeg visste ingenting om vil det være værre (enn det hærre...).
Da måtte jeg ha lest meg opp på stoffet for å kunne stille gode spørsmål.

Noen spørsmål var dårlig utformet. I et spør jeg: Mac OS X har to snarveitaster som ikke finnes på Windows-tastaturer. Den har omtrent samme funksjoner som Control(Ctrl)-tasten hos Windows, og ligger på samme plass som Alt- og Alt Gr-tastene.
Det høres som om dette var to forskjellige taster, men jeg burde ha fått fram at dette er identiske taster som det finnes to av.

Digitale tester i undervisning

2008-11-20T01:29:00.000+01:00

Her er tre scenarier der digitale tester kan brukes.

a) I faget musikk:
De fleste ikke-musiserende musikkprøver på vår skole skjer på papir. Elevene skal svare kort eller langt - alt etter som - og læreren retter og teller poeng.

Det vil spare læreren for masse rettearbeid hvis prøvene gjøres digitalt.
Musikklærere er ofte sjelden vare og får ofte en haug med klasser en time i uka. Musikkprøvene har en tendens til å bli plassert etter tentamener/eksamener og rett før terminkarakterene fastsettes.

Ergo er digitale prøver en velsignelse for en lærer i tidsnød.

En annen sak at de digitale testene byr på uovertruffen rettferdighet i forhold til tolkning av svar. Svaralternativene er fastlagt på forhånd og gir ikke slingringsmonn.

Dessuten er det et poeng at testverktøyet nok teller bedre en enn menneskelig lærer, som av og til teller feil.

b) Prosjektarbeid:
Digitale tester kan være et nytt element også i prosjektarbeid.
I dag gjennomføres ofte prosjektene på tradisjonelt vis med arbeid med oppgaver og en fremføring på en eller annen måte til slutt. Av og til avsluttes det hele med en prøve.
Før et prosjekt kan vi gjøre en digital før-test. Denne testen kjøres på nytt etter prosjektet.
Hensikten er å gi elevene opplevelsen av å ha lært noe.
Underveis i prosjektperioden kan det også kjøres tester for å se hvordan stoffet fester seg hos elevene. Kanskje må ting jobbes nøyere med, kanskje er progresjonen for rask?

De fleste fag egner seg til prosjektarbeid med innlagte digitale tester. For eksempel Geografi, naturfag, geografi, RLE, musikk, norsk og språkfag.

c) Kartlegging:
Etter å ha kartlagt elever på tradisjonelt vis gjennom standariserte papirprøver er programmet Kartleggeren av Grieg Multimedia et spennende alternativ.

Kartleggeren er ment for å kartlegge elever i alle basisfagene og skal gi råd. Alle elever fra femte klasse til videregående skole og voksenopplæring kan testes.

Hva blir testet:
I norsk og engelsk: Elevenes leseferdighet, rettskrivningskunnskaper og ordforråd.
I matematikk: Elevenes funksjonsnivå på alle delområder i fagplanene. Resultatene kan studeres etter at testene er gjennomførte.
Det finnes før- og ettertester til alle basisfagene.

Etter testing genererer programmet arbeidsplaner og eventuelt hensiktsmessige gruppeinndelinger for klassen direkte uten behov for manuell registrering av resultatene. Dette er en vesentlig arbeidsbesparelse for lærerne sammenlignet med tradisjonelle testverktøy som har manuell registrering.
Kartleggeren genererer også forslag til individuelle arbeidsplaner (IAP-er) til alle elevene.

Administrasjonen av elever er lett. Elevlister kan importeres fra skolens administrasjonssystem eller fra andre kartleggingsverktøy.

Testprogrammene er veldig brukervennlige og selvinstruktive, selv for femteklassinger. Hver deltest har en enkel demonstrasjon av hvordan oppgavene skal gjøres før testen starter.

Dette programmet kan gi mange gevinster. For det første er det svært arbeidsbesparende siden det selv analyserer resultater og viser hvor elevens styrker og svakheter ligger. For det andre utarbeider det arbeidsplaner med mer øvinger på de områdene elevene trenger mer trening, og det kan lage IAPer.
Programmet tester elevenes kunnskaper på en systematisk måte, bidrar til å avdekke hull og gjør det lettere å sette i gang målrettede tiltak.

I praksis er vi i Bodø kommune heldige for her kommunen har lagt til rette for programmet. Elevmodulen blir automatisk distribuert til alle vanlige datamaskiner i elevnettverket og er klar til bruk. Flere klassetrinn, særlig på ungdomstrinnet, har allerede begynt på kartleggingen.

Tidligere kjørte vi testforsøk med Kartleggeren med en lokal server. Det var ikke problemfritt pga rettighetsproblemer og programmets barnesykdommer. Derfor er vi glade for at kommunen kjører det sentralt nå.
Vi har også erfart at der er lurt å ha få administratorer til systemet for å beholde oversikten.

Fronter på Saltvern skole

2008-10-23T00:39:00.000+02:00

(Re)Lansering av Fronter på Saltvern skole

Jeg er IKT-veileder på Saltvern skole i Bodø. Dette er en 1-10 skole med ca 720 elever, i alt ca 100 ansatte og omkring 300 datamaskiner.

Vi kommuniserer via tre kommunale datanettverk, alle med 100 megabits internettlinjer. Et adminnett til administrasjonen og lærerne, et elevnett og et publikumsnett beregnet på besøkende, utleie, lan-partys med mere.

Fronter har skolen hatt tilgang på i flere år nå, men bruken varierer veldig fra trinn til trinn og klasse til klasse. Det siste året har skolen ligget utilfredstillende lavt på innloggingsstatistikkene i kommunen. Det er et ønske både fra administasjonen og IKT-veilederne på skolen å få mere nytte av Fronterverktøyet og vi ønsker å ta noen grep.

Vi ønsker å få mer pedagogisk nytte av det flotte verktøyet vi har til rådighet og ser for oss å gjøre endringer i forhold til tilrettelegging og markedsføring av LMS til våre kolleger. Herunder vil vi også ta for oss konkrete endringer i faget norsk, der vi vil innføre digital mappevurdering på i alle fall to trinn.

Mål 1: Øke den generelle bruken av Fronter på Saltvern

Undermål:

a) Gi Fronter innhold slik at det føles meningsfylt for elever og lærere føler å logge seg på.

b) La LMS-verktøyet blir en reell læringsarena.

c) Alle aktuelle elever og lærerne vet hvordan de logger seg på og kan brukernavnet og passordet sitt.

d) Alle lærene fra 5 - til 10.trinn bruker Fronter aktivt.

Tiltak og endringer a) Spørreundersøkelse. Vi vil lage en spørreundersøkelse til lærerne i Fronter. Her ønsker vi å finne ut hvor mye lærerne bruker Fronter og hvilke hindringer finnes som hindrer dem i å bruke verktøyet. Hva vet de om Fronters muligheter?

b) Inspirator. Vi vil fokusere mot Fronter blant annet ved å invitere en lokal Fronterguru til å fortelle og inspirere. Han vil beskrive LMS-bruken ved sin skole. Vi tror det er lurt å få noen utenfra til dette. På den måten vises det at det faktisk er noen som bruker LMS til noe nyttig, og at dette ikke er nok et byråkratisk påfunn fra oven som stjeler enda mer av lærerens knappe tid.

c) IT-kvarter. Videre vil vi etter re-introduksjonsfasen hver uke ha et IT-kvarter for å følge opp Fronteraktiviten og svare på spørsmål. Ved behov bruker vi mere tid på dette, tar opp aktuelle emner og problemstillinger og jobber med Fronteroppgaver på datarommene.

d) Grunnleggende bruk. Oppfordre til Fronterbruk ved å ved å i første omgang få i gang grunnleggende aktiviteter som: Legge ut fagstoff, faglenker og lage innleveringsmapper til oppgaver. Vi er bevisste gevinstene vi får gjennom LMS-bruk, og trekker fram arbeidsbesparelser.

e) Fokusere på Forumverktøyet. Vi mener at et seriøst (fag)forum ofte kan være lærerikt både for de som er aktive brukere og for de som bare kikker innom. Lærerne tar opp et emne, elevene får i lekse å kommentere på ordentlig måte i forumet. Hensikten er å venne lærere og elevene til bruk av diskusjonsfora og til å forhåpenligvis se nytteverdien av dette.

Det første forumet vil vil lage er et generelt fronterforum. Aller først lar vi deltakerne presentere seg selv i forumet. Dette kan bidra til å bryte isen, alle må publisere et innlegg og lærer på den måten i tillegg teknikken.

Deretter skal lærerne få diskutere Fronter, som en utdyping av spørreundersøkelsen. Vi ønsker at litt samarbeidstid settes av til dette slik at lærerne lettere blir med i diskusjonen og sier sin mening om Fronter. Kanskje vi opplever morsomme, brennhete diskusjoner. Kanskje noen misforståelser kan oppklares? Vi håper også at noen deler sine gode tips og ideer. Jeg tror det ligger mye læring i forumbruk for lærerne, erfaringer de senere kan bruke i forhold til elevene.

f) Fokus på prøveverktøyet. Lærerne skal lage digitale prøver elevene kan gjøre på skolen eller hjemme. Lærerne få et kort kurs i verktøyet og lar dem lage oppgaver til hverandre. Vi trekker frem mulighetene som finnes i prøveverktøyet til å se elevene individuelt, og hvordan rettingen kan skje automatisk. Samtidig minner vi på at prøvene kan lagres til senere bruk og at andres prøver kan importeres og tilpasses. Digitale tester er også dokumentasjon på elevenes kunnskapsnivå og synliggjør hva de bør bli bedre på.

 f) Informasjon. Administrasjonen legger konsekvent ut all egnet informasjon på Fronter; istedet for å belaste regnskogen unødig ved å skrive ut unødige papirkopier.

Kalenderverktøyet brukes konsekvent til booking av rom.

Mål 2: Innføre digital mappevurdering i Norsk på 5. og 8. trinn

Tiltak og endringer: 
Vi ønsker å følge opp de sterke føringene fra Utdannings- og forskningsdepartementet som ønsker at mappevurdering skal brukes i den norske skolen. (Jfr. Program for digital kompetanse 2004 – 2008 og stortingsmelding 30, ”Kultur for læring”)

Bodø kommune innfører nå (fra høsten 2007) digital mappevurdering, og har valgt faget norsk som pionérfag på 5. og 8. trinn. Disse utgjør årets 6. og 9.trinn. Sammen med årets femte- og åttendeklassinger vil i beste fall fire trinn delta. Norsklærerne fra alle disse trinnene har vært på mappevurderingskurs.

 For å gjøre ting mest mulig likt har kommunen i samarvbeid med Høgskolen i Bodø utarbeidet en mal for hvordan digital mappevurdering kan skje ved hjelp av Fronter. I elevenes rom lages det i verktøylisten en mappe kalt Digital mappevurdering - Norsk. I denne mappa ligger tre undermapper som utgjør tre læringsfaser. Mappene har forskjellige tilgangsrettigheter.

Mappe en - Arbeidsmappa 
Dette er første del av mappevurderingen. Her legger eleven sitt førsteutkast av oppgavene. Læreren kommenterer oppgaven, eleven endrer etter lærerens råd. Arbeidsmappa kan sees på som en kladdemappe som kan inneholde mye av det eleven jobber med. Dette trenger ikke bare være tekst-dokumenter, men for eksempel også bilder, presentasjoner (Powerpoint, Keynote eller Impress), komprimerte lydfiler (fra for eksempel Garageband eller Audacity) og til og med (komprimerte!) videofiler.  I en kurssekvens vil vi presentere mulighetene som ligger i å arbeide med såkalte Fronter-dokumenter. Disse egner seg godt til prosessorientert arbeid. Det går an å legge inn kommentarer til hvert avsnitt og arbeide med ulike versjoner samtidig. Dokumentet vil være integrert i Fronter og ingen ting trenges å lastes ned eller opp. (Hva trenger vi MS Word til - egentlig?)   

Mappe to - Responsmappe 
Her er det medelevene som skal respondere. Alle elevene får ikke tilgang, men elevene deles i såkalte responsgrupper på fire til fem elever. Fra før har eleven forandret (forbedret) oppgaven sin ut fra lærerens kommentarer i arbeidsmappa. I responsmappa er det responsgruppa sin tur til å gi innspill og kommentarer fra de andre elevene på sitt arbeid. Kanskje eleven synes at noe av responsen var fornuftig og foredler oppgaven ytterligere. Deretter kan han lagre den nye versjonen tilbake i arbeidsmappa.  NB: Det er viktig å gi de forskjellige versjonene tydelige navn slik at elevene unngår sammenblanding. Hvis dette skulle skje er det en alltid en mulighet til å sjekke dokumentets dato. I mappemetodikken er evaluering av medelever og evne til selvrefleksjon viktige momenter.  

Mappe tre - Presentasjonsmappa (samlemappa)  
Dette elevens "skrytemappe". Eleven velger her ut arbeid fra arbeidsmappa. Dette vil nok være de oppgavene han er mest fornøyd med. Han må grunngi hvorfor akkurat disse arbeidene er med. Dette øker elevens evne til selvrefleksjon. Presentasjonsmappa kan være åpen for innsyn av alle i rommet.   

Lærerens rolle:  
* Han gir en sluttevaluering av resultatet og av hele prosessen. Til dette kan han bruke Fronters kommentarverktøy.  
* Han er faglig veileder i oppgaveutviklingsprosessen helt fra starten til den siste evalueringen.   
* Målene for arbeidet og kriteriene for vurdering må hele tiden være tydelige og forståelige, ikke minst før arbeidet igangsettes.  
* Prøveverktøyet i Fronter kan være en fin indikatoe på om faglige mål er oppnådd i prosessen.  Digital mappevurdering gir nye muligheter for organisering av undervisningen. Viktig er at undervisningsformen ikke bare fokuserer på selve sluttresultatet, men like mye på underveisprosessen.

Mål 3: Foreldrene blir aktive Fronterbrukere

Tiltak og endringer

Foreldrene har til nå ikke hatt formell tilgang på Fronter. Vi ønsker at disse skal inviteres inn i Frontervarmen slik at de får innsyn i læringsprossessene som foregår der.

Bodø kommune foreslår at foreldrene bruker elevenes brukernavn og passord til innloggingen, og det vil vi også implementere. Dette vil også hjelpe elevene i å huske passordet sitt ...

Foreldrene vil få tilgang til intern klasseinformasjon, til lærestoffet som ligger der og til forumene. De kan også helpe elevene til å holde innleveringsfrister og se til at publiserte oppgaver blir utført.

FAU får et eget rom til sitt arbeid. Andre foreldregrupper kan få opprettet rom hvis det er gode grunner for det.

Oppsummering og refleksjon:

Jeg tror en fornuftig og gjennomtenkt bruk av LMS-systemer kan gi elevene økt læringsutbytte og ikke minst skape alternative læringsarenaer. Ikke minst vil bruk av mappevurderinger gi gode læringsprosesser som det er vanskelig å få til på samme måte uten bruk av digitale verktøy.

Utfordringene og hindringene for LMS-bruk kan være flere.

Det første er tilgang på datamaskiner. På vår skole er det to til fire datamaskiner på klasserommene. På våre to datarom har vi i øyeblikket tilsammen 40 maskiner, men disse skal deles av over 700 elever. Tre vogner med tilsammen 45 bærbare maskiner kan kjøres ut til klasserommene og brukes trådløst. Likevel oppleves denne maskinknappheten som et hinder for den digitale aktiviteten. Hjemme har de aller fleste datamaskiner og bredbånd.
Løsningen er at mye av det digitale arbeidet gjøres som hjemmeoppaver. På skolen må eleven vente på tur for å kunne jobbe i forhold til Fronter. Digitale tavler/lerreter og projektorer kan gjøre den digitale verdenen mer tilgjengelig på skolen, og det blir lettere å vise ting og gi forklaringer, blant annet bruken av Fronter. På Saltvern eksisterer det en plan om å montere slikt utstyr til alle de 31 klassene på skolen. Noen har fått allerede, men den økonomiske situasjonen gjør at dette vil ta tid.

Tilgjengelighet

En av de aller største fordelene med et LMS er jo at systemet er tilgjengelig "overalt" via internett. Skolens filserver på det interne nettet er simpelthen ikke like nyttig når elevene ikke har mulighet til å logge seg fra utsiden på med en VPN-løsning. Bodø kommune vil ikke tilby denne muligheten selv om den rent teknisk er lett å få til!

LMS gir mulighet til gode arkiveringsrutiner. Nå vet elevene (og lærerne) hvor dokumentene deres er. Dette er veldig tidsbesparende og kan hindre mye dobbeltarbeid, En utfordring i så måte er å ha en klar formening om hva som skal lagres hvor. Elevene og vi har mange alternative lagringssteder (og flere blir det). Hva skal vi lagre på skolens område, hva skal på minnepennene, hva ligger på hjemmemaskinene, hva skal på Fronter, hva skal på vår G-mail internettserver, hva skal på de eksterne harddiskene, hva er lurest å sende som e-post?  Det er viktig å være klar i toppen og innføre rutiner for hva som skal hvor. Dette bør elevene og i like stor grad lærerne lære seg tidlig!

Fronter har en fordel her med å være kjapp og som nevnt svært tilgjengelig. Begrensningen er lagringsplassen. Bodø kommune har sagt at det bare er fem megabyte pr konto (mulig det er mer nå) Dette holder til .doc-umenter og kanskje til noen få presentasjoner med lite bilder. Lyd og video vil det ikke være snakk om. Jeg tar det som en selvfølge at elevenes quotaer utvides slik at LMS-verktøyet blir et anvendelig lagringssted.

Læreren i sentrum

Den som må følge opp Fronterbruken og holde denne aktiv er læreren - og i særlig grad kontaktlæreren. Datalærerene kan hjelpe til og av og til eventuelt gi kurs, men i det daglige er dette klassens daglige læreres ansvar.
Veldig mye info, oppgaver og leksestoff kan legges ut digitalt og helt erstatte ranselpost. Mange lærere klager nok over manglende tid til å logge seg på og legge ut, men det å laste et dokument opp til Fronter tar bare en brøkdel av tiden det tar å skrive det. De fleste bruker i dag data til å skrive ting...  
Noen lærere føler nok at Fronter er atter et stresselement i den overfylte Inn-boksen, og kaster systemet i Kan vente-bunken.  - LMS er atter et påfunn fra skrivebordspedagoger, det må læres, det har jeg ikke har tid til! Må jeg bruke fritiden for å lære meg Fronter? Vi vil ha kurs i arbeidstiden! Hva er egentlig vitsen? Det blir så mange passord! Jeg logger meg på og det skjer jo ikke noe der!!

Det er en utfordring å kommunisere at LMS kan være arbeidsbesparende og bidra til å gi elevene god læring. Vi håper at de tiltakene vi har nevnt kan bidra til at vi komme oss noen skritt videre!

2008-10-14T22:33:00.000+02:00

Her er bloggen min i høstens studie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag; Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon LN5.

Jeg planlegger å snart få ut mine oppgaver her!

Geir S.

2008-10-14T22:05:00.000+02:00

Ny MacBook og MacBook Pro

Endelig!

Etter lang tids spekulasjoner og lengting fikk vi i dag se designet på de nye bærbare maskinene fra Apple.

Som ventet minner de veldig om siste generasjons iMac. I tillegg er de resultatet av en ny produksjonsteknikk som lager hele kabinettet av et stykke aluminium (the brick). Nå er det (nesten) slutt på skruer!

Jeg synes maskinene var flotte.

Tøft at de kutter ut museknappen. Jeg merker jo selv at jeg aldri bruker den selv på min MBP, jeg tapper istedet. En finger er venstreklikk, to fingre høyreklikk, i tillegg til mange nye fingermoves i forhold til for eksempel MacBook Air.

MacBook Pro

MacBook